Ofte stilte spørsmål

Ja. Asbest er farlig når fibre frigjøres som støv og pustes inn – det er støvet som er problemet, ikke materialet i seg selv.
 
Risikoen oppstår særlig ved skade, boring, kapping, oppussing og riving. Asbest er knyttet til alvorlig sykdom, blant annet lungekreft, lungehinnekreft (mesoteliom) og asbestose.
 
Det finnes ingen trygg nedre grense. Det finnes målegrenser for luft – ved sanering er grenseverdien 0,01 fiber/cm³ i pustesonen over åtte timer, og ellers bør nivået i inneluft ligge under 0,001 fiber/cm³ – men de betyr ikke at asbest er ufarlig under grensen. Verdiene brukes ved planlagte målinger, og du kan ikke selv vurdere om du er over eller under en grense mens du jobber.
 
Derfor må mistenkte materialer kartlegges av fagperson før de røres.

Som hovedregel nei. Asbest innebærer ikke risiko så lenge materialet er helt og ligger urørt. Faren oppstår når det skades eller bearbeides, slik at støv frigjøres og kan pustes inn.
 
Men materialet trenger ikke å bli bearbeidet for at fibre skal frigjøres. Utvendige plater er ofte flere tiår gamle og har forvitret i årevis – slike plater kan avgi asbeststøv i tørt vær uten at noen rører dem.
 
Et helt materiale er heller ingen garanti for at området er fritt for asbeststøv. Det kan ligge igjen støv i konstruksjonen etter forvitring, etter mange års akkumulering, eller etter tidligere arbeid som ikke ble gjort fagmessig. Et bygg kan altså være forurenset selv om materialene er fjernet.

De som puster inn støv med løse asbestfibre. Særlig utsatt er de som eksponeres i arbeid over tid: rørleggere, ventilasjonsmontører, elektrikere, snekkere og tømrere, rivearbeidere, isolatører, taktekkere, gulvleggere, vaktmestere og vedlikeholdspersonell. Også rengjøringspersonale på byggeplass, ansatte på avfallsmottak og personell som rydder branntomter kan bli eksponert. Innsatspersonell – brannfolk, politi og forsvarspersonell – er utsatt i selve innsatsen, og for brannfolk gjelder det både under slokking og etterslokking.
 
Fellesnevneren er yrker som borer, river, åpner eller vedlikeholder nær eldre materialer. Også privatpersoner kan bli utsatt ved oppussing, riving eller boring.
 
I Risikoområder kan du filtrere på ditt eget fag og se hvilke materialer du kan møte i arbeidet.

Se også

• Ditt ansvar, kort fortalt
• Risikoområder

Ikke nødvendigvis. Risikoen henger sammen med hvor mye du har pustet inn og hvor lenge. Ved lav og sporadisk eksponering er risikoen omtalt som marginal, men det finnes ikke et sikkert nedre nivå.
 
Fibrene blir ikke uskadeliggjort av kroppens forsvarsmekanismer slik mange andre forurensninger blir. Kroppen klarer å skille ut noe av dem, men det tar lang tid, og en del fibre blir liggende i lungevevet i mange år. Derfor er det den samlede dosen over tid som betyr mest, ikke én enkelt hendelse. Røyking øker risikoen for asbestrelatert lungekreft betydelig.
 
Utvikler sykdom seg, tar det som regel svært lang tid. For asbestrelatert lungekreft oppgis ofte 15–30 år, for lungehinnekreft (mesoteliom) vanligvis 30–40 år, noen ganger enda senere. Den lange tiden er grunnen til at man ikke merker noe der og da – at du ikke har symptomer rett etter eksponering sier ingenting om risikoen.
 
Det finnes ingen test i etterkant som viser om du pustet inn fibre ved en bestemt anledning. Er du bekymret, kontakt lege – og si fra om mulig yrkeseksponering, slik at det blir registrert.

Det finnes ikke ett sikkert utseende, og du kan ikke avgjøre asbestinnhold ved å se på materialet.
 
Asbest er ikke ett mineral, men en fellesbetegnelse på en gruppe mineraler med en spesiell fiberstruktur. Hvitasbest (krysotil), som utgjør rundt 90 % av all asbest som er brukt i verden, danner tynne trådaktige fibre, mens brunasbest (amositt) og blåasbest (krokidolitt) danner nåleformede fibre. Forskjellen mellom fibertypene er bare synlig i mikroskop. I bygg møter man nesten alltid asbest innbakt i et produkt, og da ser det ut som helt vanlige byggematerialer. Innvendige plater kan ligne gipsplater, rørisolasjon kan ligne en gråhvit bandasje, og asbest i gulv ligger ofte skjult i belegg, lim og avrettingsmasse.
 
Fargen avgjør ingenting. Eternit ble levert i en rekke ulike farger, og himlingsplater og sjakter kan være grå, lysegrønne eller lyseblå.
 
I Risikoområder finner du bilder og beskrivelser av 82 materialer og bygningsdeler som kan inneholde asbest. Bruk dem til å kjenne igjen hva du står overfor – men husk at et bilde ikke er et svar. Skal noe bores, kappes eller rives, må materialet kartlegges av fagperson først.

Særlig bygg oppført før forbudet i 1985. Slike bygg må vurderes som bygg som kan inneholde asbest, med mindre det foreligger dokumentasjon på at bygget er fritt for asbest. Asbest ble brukt i store mengder i årene etter andre verdenskrig og fram mot forbudet.
 
Byggeår alene friskmelder likevel ikke et bygg. Også nyere bygg kan inneholde asbest, fordi lagrede materialer kan ha blitt brukt etter forbudet, og fordi det har forekommet import av asbestholdige produkter. I tillegg gjaldt det et eget unntak for asbestholdige pakninger, for eksempel på rørflenser, der det ikke var mulig å bruke produkter med mindre helsefarlig innhold. Dette unntaket falt først bort med asbestforskriften av 26. april 2005. Bygg oppført helt fram til 2005 kan derfor inneholde asbestholdige pakninger, særlig i rør og tekniske anlegg. I bygg oppført godt etter 2005 er asbest svært lite sannsynlig, og det er normalt ikke krav om asbestkartlegging – med mindre det finnes opplysninger som tilsier noe annet, for eksempel gjenbrukte materialer, eldre bygningsdeler fra et tidligere bygg på tomten, eller importerte produkter av usikker opprinnelse.
 
Det gjelder både boliger og næringsbygg: offentlige bygg, industribygg og forsamlingslokaler – særlig der det kan finnes sprøyteasbest – og bygg med eldre tak, fasader, himlinger, gulvbelegg, rørisolasjon, fyrrom, ventilasjon og brannskiller.
 
Du kan ikke se det sikkert på bygget. Som arbeidsgiver må du sikre at arbeidet ikke utsetter arbeidstakerne for asbeststøv, og innhent nødvendig informasjon før oppstart.

Se også

• Ta dobbeltsjekken
• Risikoområder

I Asbestportalen er det et eget verktøy som viser hvor det er vanlig å finne asbest.

 
 
 Utvendig: takplater, taktekking, kledning, takutheng, takrenner og takpapp. Typisk er bølgeformede Eternit-plater og flate plater som ligner skifer.
 
 Innvendig: bygningsplater, perforerte himlingsplater, vegger, branndører og brannbeskyttende plater som Asbestolux, asbestcelluloseplater og Pernit. På gulv: vinylfliser, eldre belegg, lim og avrettingsmasse – og vinylbelegg på vegg i våtrom. I våtrom og kjøkken også flislim og fugemasse.
 
Rundt sluker og soilrør kan det ligge asbesttråd eller asbesttau, særlig i eldre bad med støpejernssluker. I tekniske anlegg: rørisolasjon, kjeler, varmtvannstanker, ventilasjonskanaler, ventiler, flenser og pakninger.
 
 Ellers: bygningspapp, sort papp som vindtetting eller rundt rørisolasjon, vindsperreplater av asbestsement som Internit, strukturmaling, enkelte tapeter brukt ved varmekilder, rabbitzpuss i himlinger og vegger, vinduskitt og vann- og avløpsledninger.
 
Størst fare ved inngrep gir de løsere og porøse materialene – rørisolasjon og sprøyteasbest.

Ja. Også små inngrep som boring frigjør støv hvis materialet er asbestholdig, og støvet legger seg i rommet.
 
Arbeidsgiver eller byggherre som setter i gang vedlikeholds- eller bygningsarbeid, skal kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakere kan bli eksponert, og vurdere risikoen ut fra det.
 
Viser kartleggingen risiko for asbeststøv, skal arbeidet utføres av en virksomhet med tillatelse. Er du usikker på materialet, skaff skriftlig kartleggingsrapport før du starter.

Byggherren har det overordnede ansvaret etter byggherreforskriften, og skal sørge for at risikoforhold – inkludert asbest – er kartlagt og dokumentert før arbeidet planlegges og settes i gang.
 
Er byggherren en forbruker, gjelder bare § 10 om forhåndsmelding – og da er det virksomheten som utfører arbeidet som skal sende meldingen. Ansvaret for å avklare om det finnes asbest ligger da på deg som arbeidsgiver.
 
Uansett har arbeidsgiver alltid en selvstendig plikt til å sikre at arbeidet ikke utsetter arbeidstakerne for asbeststøv, og til å innhente nødvendig informasjon før oppstart. Ansvaret for sikkerheten kan ikke avtales bort.

Se også

• Ditt ansvar, kort fortalt
• Arbeidsgivers huskeliste

Nei, som hovedregel kan arbeidet ikke starte uten kartlegging. Arbeidsgiver skal først ta nødvendige skritt for å identifisere asbestholdige materialer. Er det fortsatt usikkert, skal en kvalifisert fagperson undersøke, og arbeidet kan ikke starte før resultatet foreligger. Muntlige forsikringer om at bygget er asbestfritt er ikke nok.
 
Du kan kreve å se dokumentasjonen. Det er din plikt som arbeidsgiver å innhente informasjonen som er nødvendig for å avklare om asbest er identifisert og hvor det eventuelt forekommer. Be skriftlig om asbestkartleggingsrapport for området og materialene som blir berørt, bekreftelse på hvilke deler av bygget rapporten dekker, og hvem som har utført kartleggingen.
 
Kort sagt:
Ingen rapport for området = arbeidet utsettes.
Rapport som ikke dekker det dere faktisk skal gjøre = bestill supplerende kartlegging.
Rapport som viser asbest = virksomhet med tillatelse håndterer det før andre fag slipper til.
Rapport som ikke viser asbest i området = arbeidet kan starte.
 
Vil oppdragsgiver likevel at dere skal starte, må du si nei. Plikten din som arbeidsgiver kan ikke avtales bort.

Se også

• Arbeidsgivers huskeliste
• Ta dobbeltsjekken

Ja. Settes arbeidet i gang uten at asbest er avklart der det kan være aktuelt, kan Arbeidstilsynet reagere med pålegg, stansing av arbeidet og overtredelsesgebyr.
 
 Arbeidsgiver skal vurdere risikoen for asbesteksponering før alt arbeid som kan gjøre inngrep i materiale som kan inneholde asbest – også hulltaking og andre mindre inngrep. Før rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid gjelder i tillegg en egen plikt til å identifisere asbestholdige materialer. Er det usikkert om bygget inneholder asbest, skal en kvalifisert fagperson undersøke, og arbeidet kan ikke starte før resultatet foreligger. Muntlige forsikringer om at noe er asbestfritt er ikke nok – be om dokumentasjonen skriftlig.

Ja, på to nivåer.
 
 Alle som kan bli eksponert for asbest i arbeidet sitt har krav på informasjon og opplæring, også de som ikke selv skal arbeide med asbest. Arbeidsgiver må sikre at de vet hva asbest er, hvor det kan forekomme i deres eget fag, hvilke helseeffekter eksponering har, og hvilke rutiner som gjelder ved mistanke. Dette kravet er lite kjent i bransjen.
 
De som faktisk skal utføre asbestarbeid må ha formell opplæring med kursbevis, tilgjengelig på arbeidsstedet. Hvilket kurs som kreves avhenger av arbeidstypen: enklere arbeid, utvendig arbeid, arbeid på vann- og avløpsrør, eller innvendig arbeid. Alle bygger på en grunnopplæring på minst seks timer.
 
Arbeidsgiver betaler opplæringen, sørger for oppfriskningskurs minst hvert tredje år, og informerer verneombud og tillitsvalgte om innholdet. Opplæringen skal gis av personer med tilstrekkelig kompetanse, og den som underviser må ha kompetanse på praktisk asbestsanering. En intern HMS-gjennomgang er ikke nok.
 
Oppfriskningskurset skal vare minst tre undervisningstimer og kan tas digitalt. Har du opplæring fra før 21. desember 2025, må du ta oppfriskningskurs innen tre år fra siste fullførte opplæring.

Se også

• Ditt ansvar, kort fortalt
• Risikoområder

Ikke ta prøve selv. Selv et lite inngrep kan frigjøre støv, og mistenkt asbest må kartlegges av kvalifisert fagperson før materialet røres.
 
Bruk en miljøkartlegger med reell asbestkompetanse, ikke bare generell miljøkartleggingserfaring. God kartlegging krever kunnskap om hvor asbest kan skjule seg, og om at det kan ligge frigjort støv i konstruksjoner selv der materialene er borte.
 
Før du bestiller, be om dokumentert erfaring med asbestkartlegging, en avklaring av hvilke bygningsdeler rapporten skal dekke, en beskrivelse av hvordan de tar representative prøver, og at du får en skriftlig rapport målrettet mot området der det skal jobbes. Fagpersonen tar flere prøver hvis materialet har flere lag eller er reparert, og bør også vurdere støvprøver.
 
Arbeidstilsynets liste viser hvem som har tillatelse, men er ingen kvalitetssikring. Forhør deg gjerne med en uavhengig fagperson eller andre som har brukt selskapet før du engasjerer noen. Hos Forum for miljøkartlegging- og sanering finner du en medlemsoversikt der du kan filtrere på fagområde, for eksempel asbestkartlegging.

Se også

• Dobbeltsjekken
• Risikoområder

Kartleggingen betales normalt av den som utløser tiltaket eller har ansvar for prosjektet. Ved renovering, ombygging eller andre fysiske inngrep er det byggherren som skal sørge for at kartlegging blir gjort før oppstart.
 
Etter TEK17 § 9-7 skal bygningsdeler som kan utgjøre farlig avfall kartlegges ved tiltak i eksisterende byggverk. Ved tiltak over 100 m² eller som gir mer enn 10 tonn avfall skal det utarbeides en rapport fra miljøkartleggingen. Ved mindre tiltak er det ikke krav om egen miljøkartleggingsrapport, men kartleggingen skal likevel gjennomføres av en person med tilstrekkelig kompetanse, som lager et notat etter befaringen.
 
Sanering blir normalt en prosjektkostnad. I leieforhold er det gjerne selve inngrepet som utløser behovet, og kostnaden reguleres ofte i leiekontrakten.
 
Ansvaret for sikkerheten kan ikke avtales bort.

Se også

• Arbeidsgivers huskeliste

Prisen varierer mye med omfang, plassering, tilgjengelighet, materialtype og hvor mye sikring og avfallshåndtering som kreves. Det finnes ingen standardpris.
 
Be først om pris på asbestkartlegging fra ett firma. Spør deretter saneringsfirmaer om pris på selve saneringen og avfallshåndteringen, og innhent gjerne flere tilbud. Sjekk erfaring og kompetanse, og spør gjerne andre som har brukt firmaet. Etterkontrollen bør gjøres av en uavhengig tredjepart og ikke av saneringsfirmaet selv – firmaet som gjorde kartleggingen kan derimot brukes, siden det allerede kjenner bygget.
 
Tiden varierer på samme måte. Små, enkle jobber kan gå raskt. Innvendige arbeider tar betydelig lenger, fordi rengjøring og etterkontroll inngår, og luftrensing bør pågå i 12–24 timer etter rengjøring.
 
Når du planlegger, regn inn tid til kartlegging, bestilling, selve saneringen, etterkontroll og avfallshåndtering.

Se også

• Arbeidsgivers huskeliste
• Asbestsanerere i ditt område

Prinsippet er enkelt: ingen rapport, ingen arbeid.

Før arbeid i bygg som kan inneholde asbest skal risiko for eksponering vurderes, og asbestholdige materialer identifiseres. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at kartlegging og risikovurdering blir gjennomført, og funnene skal deles med andre virksomheter som skal arbeide i bygget.
 
Ved større tiltak – riving eller vesentlig endring eller reparasjon over 100 m², eller arbeid som gir mer enn 10 tonn bygg- og rivningsavfall – skal det i tillegg foreligge en egen miljøkartleggingsrapport. Ved mindre inngrep er det kartleggingen og risikovurderingen som gjelder.
 
Skal asbesten fjernes, er det en virksomhet med tillatelse fra Arbeidstilsynet som gjør jobben. På arbeidsstedet skal instruks, HMS-kort, tillatelsen og kursbevis være lett tilgjengelig. Når asbestarbeid meldes inn til Arbeidstilsynet, må individuelle kursbevis legges ved.
 
Annet arbeid skal ikke starte før asbesten er fjernet og etterkontrollen er gjennomført, og resultatet av etterkontrollen skal dokumenteres. Er det tatt luftprøver, skal det også foreligge målerapport.
 
Blir noen på arbeidsplassen tilfeldig eksponert, skal arbeidsgiver informere om hva risikoen innebærer, og i samråd med lege vurdere om helseundersøkelse er nødvendig. Er den det, skal den det gjelder føres inn i et register over asbesteksponerte.
 
Byggherren skal sørge for dokumentasjon for fremtidige arbeider i bygget, og overlevere den til eier. Asbestavfall deklareres elektronisk som farlig avfall.

Se også

• Arbeidsgivers huskeliste

Som hovedregel ja. Ved håndtering av asbest skal asbestholdig materiale fjernes. Det finnes et snevert unntak for reparasjon, dersom fjerning ikke er teknisk mulig, det ikke gjøres inngrep i materialet, og løsningen fullstendig hindrer spredning av fibre. Innbygging er ikke tillatt.
 
Arbeidet må utføres av en virksomhet med tillatelse fra Arbeidstilsynet, og materialet må være kartlagt av fagperson før noe røres. Det samme gjelder reparasjon og vedlikehold i virksomhetssammenheng. Ved rehabilitering eller riving skal byggherre sørge for at fjerningen utføres av en slik virksomhet.
 
Saneringsfirmaet planlegger arbeidet for å unngå spredning av støv, fjerner materialet, håndterer avfallet forsvarlig og rengjør området. Etterkontrollen bør gjøres av en uavhengig tredjepart og ikke av saneringsfirmaet selv, før området tas i bruk igjen. Arbeidstilsynet fører et register over hvem som har tillatelse, men registeret er ingen kvalitetssikring av saneringsfirmaet.
 
Arbeidsmiljøregelverket gjelder arbeidstakere i lønnet arbeid og omfatter ikke privatpersoners arbeid i eget hus. Prinsippene bør likevel følges også der, og å fjerne asbest selv frarådes.

Ja. Etter asbestarbeid skal det gjøres etterkontroll før andre kan starte arbeid i området igjen. Kontrollen skjer etter full rengjøring, mens området fortsatt er avstengt.
 
Ved innvendig sanering med undertrykk og sluse skal det tas luftprøver av en person med måleteknisk kompetanse, og resultatet dokumenteres. Etter § 4-26 i forskrift om utførelse av arbeid skal prøven tas av en person som ikke har deltatt i asbestarbeidet dersom materialet er porøst, eller det fjernes mer enn 20 m² ikke-porøst materiale.
 
 Arbeidstilsynet anbefaler sterkt uavhengig kontroll etter innvendig sanering, slik at firmaet ikke godkjenner sitt eget arbeid. Som byggherre bør du kreve dokumentert etterkontroll før området åpnes.

Se også

• Arbeidsgivers huskeliste

Nei, ikke som utgangspunkt. Kan bygget inneholde asbest, må det identifiseres før rivningen starter. Er det fortsatt usikkert, skal en kvalifisert fagperson undersøke, og arbeidet kan ikke starte før resultatet foreligger.
 
Før riving skal det gjøres en miljøkartlegging av en kompetent person, som omfatter både asbest og andre helse- og miljøfarlige stoffer. Disse stoffene skal fjernes gjennom miljøsanering før rivingen begynner – river du et bygg med asbest, blir alt riveavfallet forurenset.
 
Påvises asbest, skal byggherre sørge for at en virksomhet med tillatelse fra Arbeidstilsynet fjerner den. Etter § 4-23 i forskrift om utførelse av arbeid skal asbesten være fjernet og etterkontrollen gjennomført før annet rivningsarbeid starter. Unntaket er snevert: det gjelder bare dersom det innebærer mindre risiko for arbeidstakerne å la materialet bli sittende.
 
Skaff skriftlig kartleggingsrapport først, og sørg for at opplysningene tas inn i anbud og SHA-plan før videre rivning.

Se også

• Finn godkjent virksomhet
• Dobbeltsjekken

Stans arbeidet umiddelbart. Du trenger ikke å være sikker – mistanke om frigjort asbeststøv er nok. Du kan ikke selv vurdere hvor mye fibre som er i lufta, fordi fibrene er mikroskopiske og ikke måles underveis i vanlig arbeid.
 
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har mandat til å si stopp, og arbeidsgiver har plikt til å stanse. Legg fra deg forurenset utstyr, forlat området rolig og varsle andre på stedet. Kontakt arbeidsgiver, verneombud eller den som leder arbeidet, slik at området sperres av. Er dette en byggeplass med flere aktører, må byggherre varsles.
 
Ved tvil skal situasjonen avklares av kompetent personell, og videre planer legges som om det er asbest. Prøvetaking og analyse for å fastslå om et materiale inneholder asbest krever ikke tillatelse fra Arbeidstilsynet, jf. § 4-2 i forskrift om utførelse av arbeid, så en kvalifisert miljøkartlegger kan kartlegge omfanget av spredningen. Selve fjerningen må derimot gjøres av en virksomhet med tillatelse. Arbeidet kan ikke starte igjen før kilden er identifisert og tiltak er på plass.
 
Arbeidsgiver skal kartlegge hvem som kan ha blitt eksponert, og i samråd med kompetent lege informere deg om hvordan risikoen er vurdert. Ved kortvarig eksponering er det som regel ikke behov for helseundersøkelse, men du har krav på en vurdering fra kompetent personell.
 
Ikke ta med arbeidstøy eller verktøy hjem. Er du bekymret for egen helse, kontakt lege.

Se også

• Ditt ansvar, kort fortalt
• Se risikoområder

Nei. Du skal aldri ta med asbeststøv hjem på klær, sko eller verktøy.
 
Dette er en reell og godt dokumentert eksponeringsvei. Fibrene er mikroskopiske og fester seg lett i tekstiler. Blir de med hjem, kan familien bli eksponert i sitt eget hjem, uten verneutstyr eller mulighet til å beskytte seg. Det er også svært krevende å fjerne asbeststøv fra en bolig full av tekstiler og møbler – oppryddingen kan bli mer omfattende enn arbeidet som skapte støvet.
 
 Arbeidstøy brukt i asbestarbeid skal ikke tas med hjem og ikke vaskes hjemme. Bruk engangsdrakt der det kreves og kast den som asbestavfall på stedet, skift i ren sone, og la forurenset verktøy rengjøres på arbeidsstedet.
 
Tror du at du allerede har tatt med forurenset tøy hjem: ikke rist, børst eller støvsug det. Kontakt arbeidsgiver.